gressenke

Gressenke

For øyeblikket er jeg gressenke! Gressenke, er et rart ord i grunnen! Da jeg leste om opphavet til ordet likte jeg det enda mindre. Så jeg skal ikke bruke mer plass på det her, men vil du lese om det står det å lese om gressenke i denne linken. Ikke at jeg anbefaler deg å finne det ut altså! Jeg er gressenke denne uka, mandag til onsdag kveld. Mannen min er på jobbreise!

Selv om jeg er gressenke, er jeg ikke ensom. Photo by Sofia Alejandra from Pexels

Har du erfaring med å være gressenke eller grassenkemann, noen kaller det gresskar?

Mann som reiser mye med jobben

Mannen min har en jobb som normalt medfører en del reising. Han jobber med forskjellige prosjekter, og er på forskjellige fabrikktester med mere. Derfor er det også praktisk at jeg ikke har så mye jobb utenfor heimen! Nå har vi vært bortskjemte med å få ha ham mye hjemme i det siste. På grunn av korona har han hatt hjemmekontor og all reising har vært innstilt, og før det var han sykemeldt i et år, og en lengre periode med delvis sykmeldinger, før det igjen.

Korona har holdt mannen min hjemme

I koronatiden har vi begge vært hjemme på dagtid. Vi har spist lunsj sammen daglig. Vi har også prøvd å gå lunsj-turer. Kjærkomne «dater» i en travel hverdag, der det er lite plass til par-tid!

Er du og din partner flinke til å sette av tid til par-tid? Hvordan gjør dere det? Del gjerne dine gode råd med meg og min mann ved å bruke kommentarfeltet!

Nå er det imidlertid slutt på luksusen. Felles lunsj og lunsjturer er historie! Ikke bare er han tilbake på kontoret igjen, etter mange måneder med hjemmekontor, men denne uka har han sin første jobbreise også. Vi kom hjem fra høstferie søndag kveld, og mandag ettermiddag reiste han igjen.

Hva er det værste med å være gressenke?

Det aller værste med å være gressenke, er at jeg savner å ha ham rundt meg. Jeg klarer jo å få gjort det som skal gjøres selv om han ikke er der. Selv om ting går mye smidigere i hverdagen, når det er to som samarbeider og deler på arbeidet. Det er allikevel HAM jeg savner mest.

Jeg savner å våkne ved siden av ham, selv om han ofte er oppe før meg! Som et utpreget B-menneske, synes jeg det er vanskelig å komme meg opp om morgenen. Mannen min er A-menneske, og er til god hjelp når jeg skal stå opp om morgenen. Jeg er alltid redd for å forsove meg, når han ikke er hjemme. Jeg har tross alt ansvaret for å få opp alle fire barna, og sørge for at de rekker skolen! Nå er det imidlertid vanskelig å forsove seg, fordi minstemann pleier å vekke oss hver morgen, rundt kl 6.00.

Hverdagen

Jeg savner også å ha mannen min som en del av hverdagen når han er borte. En voksen å snakke med, og en å dele øyeblikkene med. Jeg klarer meg jo selv, men det er godt å være to! Da han var syk måtte jeg, og det gikk da også. Måned etter måned. Den gang var han hjemme, men delvis utilgjengelig. Savnet handler mest om at jeg savner ham som person, og jeg er takknemlig for at jeg slipper å ha ansvaret hjemme alene så lenge av gangen, for det er godt å være to om det også!

Det er bare godt å ha en voksen person der, men ikke hvem som helst! Jeg savner å ha HAM der, han som holder rundt meg, eller som masserer beina mine mens vi ser på TV om kvelden! Jeg savner han som spør så forsiktig om ikke jeg kan klø ham på ryggen, når vi har lagt oss i senga for kvelden… En å sovne ved siden av!

Hva savner du når du er gressenke/gressenkemann?? Er det noe du ikke savner?

Er det fordeler med å være gressenke?

Før vi giftet oss, mens vi var forlovet, bodde jeg i Trondheim, og han bodde i Haugesund. Jeg jobbet som sykepleier samtidig som jeg tok videreutdanning på deltid. Han var i full jobb som sivilingenør. Den gang var det studentpriser på Braathens S.A.F.E. Derfor ble det stort sett at jeg reiste, og han betalte endel av reisene mine. Jeg reiste så og si hver eneste helg.

Er det godt med adskillelse?

En gang hadde vi tilbragt helgen sammen i Skien, på besøk hos hans tante der. Jeg husker at han skulle kjøre meg til flybussen, og at jeg syntes det var så tøft med enda en avskjed! Min kjære forlovede skulle prøve å trøste meg;

«Det blir jo godt å være litt fra hverandre også!»

Hans forsøk på å trøste meg

Hehe, jeg kan le av det nå. Den gangen knakk jeg sammen, og gråt. Jeg hadde ikke lyst til å dra fra ham, også sa han at det ville bli fint å være borte fra meg?!

Jeg synes fortsatt ikke det er godt å være borte fra ham. Nå har vi vært gift i 17 år, og jeg liker best å ha ham hos meg, hele tiden!

God hjelp

Guttene hjelper til

Jeg gleder meg veldig til å få ham hjem igjen! I går kveld fikk jeg hjelp fra våre store gutter. De var barnevakt, mens jeg hadde et møte på kirka. De to guttene mine imponerer meg. Selv om de to yngste var trøtte og slitne begge to i går kveld, klarte de guttene brasene! De små var litt sutrete da jeg dro hjemmefra, så jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Allikevel klarte guttene det med stil! Jeg er virkelig stolt av de! De er til stor hjelp nå når jeg er gressenke. Jeg var tilgjengelig på telefonen i tilfelle krise, men det gikk så fint!

Guttene hjelper til med matlaging og barnepass. Photo by Kampus Production from Pexels

God planlegging

Da vi kom hjem på søndag kveld hjalp mannen min meg med å bytte dekk på bilen min, før vi la oss. Dette høres kanskje ikke ut som god planlegging. På sett og vis var det jo ikke det. Vi ble overrasket av at det var kommet snø mens vi var borte, og værmeldingen sa at det kunne bli mer snø i dagene som skulle komme, mens han var borte.

Derfor var det viktig å få gjort det før han skulle dra, slik at jeg hadde en trygg bil og for at jeg skulle slippe å skifte dekkene selv, mens han var borte. Det er nok å holde styr på med fire unger, om det ikke skulle komme på toppen. Tidligere pleide mannen min og jeg å byttet dekkene sammen. Nå er det eldstemann som har tatt over min rolle. Søndag kveld ble det for sent for ham, så jeg steppet inn som assistent.

Kjærlighetsspråkene

Jeg er veldig takknemlig til mannen min for at han hjalp meg med dette, selv om han var sliten, og nok aller helst ville ha lagt seg. Min manns kjærlighetsspråk er også å gjøre tjenester, så for ham er det å bytte dekk på bilen, selv om han er trøtt og sliten, en kjærlighetshandling. Her kunne jeg selvsagt ha skrevet mer om kjærlighetsspråkene, men tror det får komme i et eget innlegg. Det er veldig greit å være klar over sitt eget og partnerens kjærlighetsspråk. Så om du ikke har hørt om dette før, så bør du følge med i innleggene som kommer!

Kabal med én voksen

I dag blir det også en hektisk dag. Guttene mine må nok trå til i ettermiddag også. Etterat jeg har hentet de på skolen går det slag i slag og flere avtaler kolliderer.

Tvillingene skal bringes og hentes i barnebursdag. Jeg skal ha åpent hus med POMPdeLUX i ettermiddag, og party i kveld. Nest eldste skal bringes og hentes på speideren. I tillegg skal de små hjelpes med lekser, og de små skal legges. Jeg er helt avhengig av at eldstemann hjelper meg skal kabalen gå opp. I tillegg er jeg avhengig av hjelp fra andre for å få kabalen til å gå opp med henting og bringing.

Ta imot hjelp utenfra

I kveld må jeg be andre om hjelp, skal jeg få kabalen til å gå opp. Skal kabalen gå opp, med en voksen mindre å spille på, må du finne andre å spille på!

Jeg synes ikke det er lett å ta imot hjelp fra andre. Hva med deg? Ofte sier vi til folk som kan ha behov for hjelp, at de bare må si ifra. Jeg har gjort det selv: «Jeg er her, om det er noe jeg kan gjøre for deg, bare si ifra.» Jeg mener det godt. Jeg ønsker å hjelpe. Det mange kanskje ikke tenker på er at for den som skal tai mot hjelpen er det et veldig overveldende tilbud.

Ønsker du å tilby hjelp? Vær konkret. Tilby å kjøre barna til skolen, tilby å handle, tilby å lage middag. Det er lettere å ta imot hjelpen som blir tilbudt, dersom du ikke trenger å tenke ut hva den skal brukes til. Nå er jeg ikke i en så kritisk situasjon nå. Det har vært perioder i livet da jeg har vært så sliten at jeg ikke har vist opp-ned på meg selv. Da har det vært godt med venner som har kommet med konkrete tilbud om hjelp!

Jeg bare gleder meg til han kommer hjem, og gressenketilværelsen skal ta slutt.

Jeg klarer meg godt når han er borte, jeg er vant til det, men er kanskje litt ute av trening? Det er lenge siden han har vært borte, og jeg tror vi synes det er uvant begge to. Jeg er takknemlig for mine to gode hjelpere. Heldigvis er det enklere å være gressenke med tenåringer som bidrar hjemme, i hus.

Vi har noe å se frem til!

Vi skal ta det igjen når han kommer hjem. Til helgen skal vi ha par-helg på hotell! Lørdag og søndag er det fosterhjemskonferanse i Trondheim. De to yngste er i besøkshjem, hos et vennepar av oss, den helgen. Mamma kommer for å være sammen med de to eldste. Vi liker ikke å la de være alene over natta ennå! Vi drar fredag ettermiddag, og skal slappe av sammen før konferansen begynner, med en ekstra hotellnatt. Det er viktig å prioritere det å være par også. Vi gjør det altfor sjeldent. Kanskje også derfor, ser vi ekstra frem til det nå, og siden han har vært borte, og jeg har vært gressenke.

Jeg ser frem til partid sammen i helgen, når tiden som gressenke er over! Photo by Erik Mclean from Pexels

Jeg håper du kan tenke deg å legge igjen en kommentar med hvordan du synes det er å være gressenke eller gressenkemann. Opplever du fordeler eller ulemper? Har du tips til hvordan man som par kan pleie parforholdet i en travel hverdag? Da håper jeg du deler tipsene dine med meg og leserne mine!

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.